Diamanter

Diamanter er skinnende stener, som knuses bare med og dette på gulvet. de er helt gjennomsiktige og man kan lett finne ut hva de er laget av. Diamant er en form av karbon som oppstår ved stort trykk. Det er det hardeste av alle naturlige mineraler. Store og relativt rene diamanter er ettertraktede edelstener. Navnet kommer fra et gresk ord som betyr «uforgjengelighet».Små diamanter og diamantstøv har stor teknisk anvendelse til borkroner og liknende. Det er i dag mulig å fremstille diamant kunstig, noe som gjøres i stor skala til teknisk bruk. Edelstener av diamant kommer fortsatt fra naturlige kilder, men det er teknisk mulig også å fremstille slike kunstig. De fleste naturlige diamanter på jorden er samlet i Afrika. Særlig Sør-Afrika og Kongo er storprodusenter. Canada er dessuten blitt en stor produsent av diamanter, og det finnes også en del diamanter i Sibir.


Ida Sofie =D

Bergarter

Bergarter er en del av mineraler, men det er ikke lett og finne rene mineraler over et stort område. Bergarter inneholder stort sett harde mineraler, og er en sterk stein. Vi kan skille det inn i tre ulike former: Vulkanske (magmatiske), sedimentære og ommdannet (metamfore). En smeltet steinfra jordas indre som størkner og blir til fast stein, er vulkanske (magmatiske) bergarter. De 25 vanligste mineralene finnes i 200 blandinger, eller bergarter. Det som skiller de tre bergartstypene er at de har vært igjennom forskjellige prosesser.

- Ida Sofie =D

Mineraler

Mineraler er jordas byggestener og det er funnet mer enn 4000 forskjellige mineraler på jorda og det er fortsatt menge mineraler som ikke er funnet. Mineraler er enten et grunnstoff eller en kjemisk forbindelse, og det er mineraler som er både i gull og sølv! Det er 99% av de vanligste mineralene som er nermest jordskorpa. Det er bare 25 mineraler som er i så åstore mengder at de er lette og finne. I naturen finnes det 92 ulike atomer, men bare åtte av dem finnes i de vanligste mineralene, som bygger opp jordskorpa. Vi kan altså si at nesten hele jordskorpa er bygd opp av bare åtte atomtyper.


- Ida Sofie =D

Hva er en geotopp:

En geotopp er et område utenfor skolen eller hjemmet dett der du skal gjøre geologiske studier.
Det kan være lurt å velge en geotopp sammen med andre.
Klassen kan gjerne velge en geotopp sammen.
Det bør være et lett og komme til geotoppen slik at du kan besøke den flere ganger.
Det bør være et ganske stort område der det er mulig å se berggrunnen noen steder, og det er noen høydeforskjeller.
Sjekk om det finnes spennende geologi i lokalmiljøet ditt.
Kanskje det finnes noen skjeldene mineraler, gruver eller spesielle fossiler i nærheten av der du bor.


-Sigbjørn

jordskorpa

De ytterste lagene på jorda, altså jordskorpa henger ikke sammen. Jordskorpa består av flere plater. Platene beveger seg og vi mennesker kan ikke merke det for de beveger seg bare noen få cm. hvert år. I løpet av millioner av år kan vi se tydelige endringer.
Vi kan finne ut hvor disse grensene er ved å se på hvor vulkanene ligger, de bruker å ligge i områder like ved grensene. Hvor fort platene beveger seg varierer, det kan ta mange år med en plate, mens en annen kan bevege seg 10-15 cm. på et år. Så det går litt i rykk og napp, ingen beveger seg likt.
Jordskorpa kan sprekke opp, noe som fører til at det kan komme et jordskjelv eller at lava blir presset opp å det blir et vulkanutbrudd.
Vi i Norge ligger ikke i stor fare for dette, vi ligger godt inne på en plate.
Platene har tre måter de beveger seg på, de kan bevege seg fra hverandre, de kan kollidere og de kan bevege seg langsmed hverandre. Når platene glir langt fra hverandre begynner det å dannes en ny jordskorpe, dette skjer ved at smeltet sten/lava blir sprutet opp fra mantelen og størkner. Denne skorpen blir til en havskorpe, nye skorper som dannes er nesten alltid havskorper, havskorpa er derfor ofte yngre enn den på land.
Grensen som går mellom to jordskorpeplater som beveger seg fra hverandre kalles midthavsryggen, her er det både vulkaner og jordskjelv, men de er sjelden voldsomme.


-oda

Jordas oppbyggning!

jordas oppbyggning er basert på en kjerne, den beståra av to lag. Det innerste laget er fast stoff, det andre er av flytende. Kernen har en temperatur på rundt 4000grader. Det er kokende lava. Hvis ikke denne lavaen fikk "puste" ville jorda ha vert sprengt for lenge siden. Den får "puste" via vulkaner, da skjer det vulkanutbrudd og lavaen spruter ut.
Utenfor kjernen ligger mantelen den er ca.2900 km tykk og den har en temperatur som kan varierefra 1000-3000 grader. Innholdet i mantelen er fast, men det kan formes. Det flytter på seg, men ikke mye. Det kan flytte på seg noen cm. hvert år.
Jordskorpa er det de ytterste langene. Jordskorpa består av to typer skorper som kalles kontinentalskorpe og havskorpe. Havet dekker havskorpa, havskorpa er den tynneste av de to skorpene den er ikke tykkere enn ca. 5km midt ute på havene. Kontinentalskorpa derimot er 70km der den er tykkest, det er der fjellkjedene er. Delene av kontinentalskorpa som ligger under havnivå kaller vi kontinentalsokkelen. I norge borrer vi etter olje på kontinentalsokkelen.
I dag er 70 % av jordoverflaten dekt av vann, den ser litt ut som en blå planet sett fra verdensrommet, derfor blir den også kalt "den blå planeten".


-oda

På midten av 1800-tallet var geologene enige om at den vitenskapelige forklaringen på hvordan jorda ble til, ikke behøvde å stemme overens med skapelsesberetningen i bibelen. De var også blitt enige om at geologiske prosesser, som å danne en sedimentær bergart, tar mange millioner år. Forskjellige naturvitere hadde til og med regnet seg fram til at jorda derfor måtte være mange millioner år.
Det at jorda hadde utviklet seg over lang tid, inspirerte Darwin til og presentere sin teori om at artene også har utviklet seg over mange millioner år.
Det var da geologene fikk et problem med fossilene. De fant fossiler av samme dyr og planter på ulike kontinenter og med store hav som skilte dem.
Fossilene var av arter som ikke kunne krysse store hav.
Av: Sigbjørn